Cochabambadagen

I dag, 14. september, er Cochabambadagen. Det er i grunn som en nasjonaldag, men bare for ett fylke. Men i grunn merket jeg mer til den i gar. Da opptradte nemlig mange av ungene pa skolen med tradisjonell dans. Det var artig! Provde a laste inn en kort snutt med levende bilder (=film), men det ble rett og slett for mye for stakkars internettet. Sa bruk fantasien! Sa skal jeg heller hive inn et bilde eller to i morgen:)

Om kvelden var det ogsa markering. Da var det tid for gratiskonsert pa stadion! Jeg og atte ungdommer tok turen. Og det var FULLT! Na vet jeg hvordan sardiner har det. Det er IKKE en overdrivelse! Vi stod tre meter fra utgangen, og begynte og prove a komme oss ut klokka halv elleve. Etter mye pressing, smafortvilte blikk, litt utnytting av oppmerksomheten som gringita, goooood hjelp fra en gullgod bolivianergutt og en snarvei som innebar et lite hopp i stedet for gangveien, var jeg ute. Tre av ungdommene kom rett etter. Men sa matte vi vente lenge pa neste pulje pa tre, og enda lenger pa de to siste. Lykkelige over a endelig vaere ute, fant vi oss en hovedutgang som var apen. Der var det politi som holdt orden pa koen, og alt sa ut til a ga riktig sa bra. Helt til plutselig noen av dem som var utenfor (fordi det var for fullt inne pa stadion) presset seg inn gjennom koen. Politiet begynte a sla dem med koller, en is havnet i hodet pa en eller annen, politiet lukket portene, og plutselig var seks av ungdommene utenfor, mens jeg og de to siste var innenfor... ooops! Jeg sa for meg at dette kunne ta rimelig lang tid, men vi hadde ikke annet a gjore enn a stille oss bak i en usedvanlig skikkelig ko! Heldigvis gikk det rimelig kjapt a komme oss ut igjen, og bare halvannen time etter at vi begynte a presse oss ut, var vi alle samlet pa utsiden! En eksotisk opplevelse!