Takknemlighet...

... er ordet som best beskriver mine folelser for den kjaere gronnsaken du ser pa bildet.

 

Jeg trodde at Norge var et potet-land, men vi spiser knapt poteter i forhold til bolivianere! Forelopig har jeg ikke spist ett middagsmaltid, tilberedt av en bolivianer, uten en potet eller to! 

Og det er jeg glad for. Den noytrale, ”norske” smaken egner seg ypperlig til a fordoye mindre gode, eller altfor sterke, ingredienser. Har poteten i tillegg skrell, er dagen reddet! Skrell kan nemlig brukes til a dekke over andre ting og tang som ikke er sa lett fordoyelige og som derfor helst vil bli liggende pa tallerkenen.

Sa, kjaere Potet; takk for all god hjelp!

Ting jeg liker

Altfor sot kake.

Falsk sang av full hals.

Be knelende.

Gyngestol.

Sene kvelder.

Forsta det den som kan.

Kjaere Farfar!

Gratulerer med 80-arsdagen!

Siden jeg ikke far vaere med a feire deg, far du en liten gave via internett: 

En liten innforing i veier og biler i Bolivia!
 

Haper bade dagen i dag og feiringen pa sondag blir bra :)

Bursdagklem fra Maria :)

  

Dette buss nr 40, bussen som gar "hjem". En busstur fra rutestart til rutestopp,
nesten én time, koster 1,50 kr. Det kryr av bybusser i Cochabamba,
i storrelser fra sma personbiler til bussen pa bildet.

Dette er en av flere hovedgater, Simóm López. De storre gatene har midtdeler
og 2-3 filer i hver kjoreretning, litt avhengig av hvordan bilene star parkert
og hvor i veien bilen foran ligger. Smakaotisk spor du meg!

Her ser man litt av veien inn til Uritaca. To timer pa smal grusvei,
langs fjellsidene og BRATT ned. Under regntiden kan man ikke
bruke denne veien, fordi den flere steder raser ut.
Jeg er glad vi hadde bade firhjulstrekk og dyktig sjafor!

Dette er bilen som tok oss med til Uritaca. Den var gorrskitten etter turen,
bade utvendig og innvendig!

Dette er en langdistansebuss, av ett av de tryggeste selskapene.
To etasjer og seter som kan legges like langt bakover som en stressless,
i tillegg til fotskammel. Bade Nor-way og NSB har mye a laere!

Dette er siste del av veien til Tinguipaya, landsbyen hvor de forste
NLM-misjonaerene kom (tror jeg). Den var like smal og svingete som
hei-veiene hjemme, og her kjorte vi med buss! Noen svinger matte taes
i to omganger, og den ene gangen la de en stein under hjulet,
for at vi ikke skulle trille utfor fjellsiden...

La canchita

Fotball. Eller basketball. Eller begge deler. På én gang.

Leking. Klatring i trær. Barnepass.

Gutter. Jenter. Småbarn. Ungdommer. Hunder.

Joggesko. Svarte skolesko. Ødelagte sko. Slipperser.

Ball med nok luft. Ball med lite luft. Ball med sprett. Ball uten sprett.

Dribleferdigheter. Pasninger. Sleivskudd. Mål. Latter. Jubel.

Én keeper. To keepere. Keeper som ikke følger med. Keeper som er barnevakt.

Lyskastere. Betongbane. Litt vind.

Fotball på “La canchita”.