Det var det året jeg fant ut hvor norsk jeg er. Og hvor stolt jeg er av å være det. Det var det året jeg fant ut at jeg er nettopp det - norsk.
Det var det året det var ski-VM i Oslo. Det året vi var best på ski. Og jeg følte meg som en del av alt sammen. Over hundre mil unna. Jeg var norsk og vi hadde laget folkefest.
Det var det året jeg hørte en svenske si "Ja, vi elsker faktisk dette landet". Det var da jeg skjønte at Norge er for mer enn nordmenn.
Det var det året jeg brukte ett sekund på å skjønne at samfunnet vårt var forandret. Det var det året jeg tenkte "hvordan blir alt nå?" Det var det året jeg var redd for at samfunnet mitt skulle ligne altfor mange andre. Men det ble det året jeg var stolt av å være del av det norske samfunn. Det året vi reagerte med kjærlighet og verdighet. Og det var ekte.
Det var det året 77 mistet livet på grunn av hat. Det var det året ei kjær venninne mistet sin mor på grunn av sykdom. Det var det året det manglet noen ved julemiddagen. I mange hjem.
Det var det året jeg dro til Bolivia, det året jeg storkoste meg med å snakke spansk.
Det var det året jeg fant ut hvor jeg virkelig hører hjemme.
lørdag 31. desember 2011
fredag 23. desember 2011
Kvelden før kvelden
Det er kvelden før kvelden i kveld,
en stund med stille ro.
en stund med stille ro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene
og et lys for den som dro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene
og et lys for den som dro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene
og et lys for den som dro.
Det er kvelden før kvelden i kveld,
Det er kvelden før kvelden i kveld,
vi sitter rundt vårt bord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Det er kvelden før kvelden i kveld,
og himmelen er blå.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Det er kvelden før kvelden i kveld,
og himmelen er blå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.
Det er kvelden før kvelden i kveld,
vi har det varmt og godt.
skal bli renere enn nå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.
Det er kvelden før kvelden i kveld,
vi har det varmt og godt.
Vi tenner et lys og takker for livet
og for alt som vi har fått.
Vi tenner et lys og takker for livet
og for alt som vi har fått.
og for alt som vi har fått.
Vi tenner et lys og takker for livet
og for alt som vi har fått.
fredag 2. desember 2011
Problemløsning
Kjære politikere!
Dere har ikke svaret på integreringsproblemene i Norge.
Det er det slike som denne dama som har!
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7899990
Og det er ikke dere som kan gjøre noe for å løse problemene.
Det er det vi som må.
Dere har ikke svaret på integreringsproblemene i Norge.
Det er det slike som denne dama som har!
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7899990
Og det er ikke dere som kan gjøre noe for å løse problemene.
Det er det vi som må.
tirsdag 29. november 2011
Et bilde og noen ord
I dag er det to uker siden jeg kom hjem. Og på to uker kan det skje en hel del. Egentlig burde jeg allerede ha skrevet flere innlegg om å komme hjem igjen. Det har jeg ikke gjort. Da får jeg heller prøve å dekke mest mulig her og nå.
Det er mange bilder som kunne illustrert hvordan jeg har hatt det. De har jeg ikke tatt. Jeg har kun tatt ett bilde. Det illustrerer "koselig".
Flere bilder har jeg ikke. Men noen ord har jeg.
De forteller i alle fall bittelitt om mine to første uker tilbake i fedrelandet.
Det er mange bilder som kunne illustrert hvordan jeg har hatt det. De har jeg ikke tatt. Jeg har kun tatt ett bilde. Det illustrerer "koselig".
 |
| Ingvild, Sigrid og Martha. Vi spiller "Partners". Jeg og Sigrid vant. |
Flere bilder har jeg ikke. Men noen ord har jeg.
De forteller i alle fall bittelitt om mine to første uker tilbake i fedrelandet.
Frisk, kald luft. Mammas innebakte pizza. Rød saft.
Gå i fred i store butikker. Kjøre bil.
Pizza hos gode venner. Pannekaker med banan hos god venn.
Gå i fred i store butikker. Kjøre bil.
Pizza hos gode venner. Pannekaker med banan hos god venn.
Hytta, kjære hytta. Koselige dager i Kristiansand.
Tromsø, kjære Tromsø. Bli møtt på flyplassen. God klem. Våt, god klem. Non Stop.
Fjellheim. Julemesse. Selge. Være tekniker. Nok å gjøre. Følge med på årer.
Julekaker. Julemusikk. Gløgg. Skrelle lange remser av mandarinskrell.
"Velkommen tilbake, Maria". Flotte folk.
Tromsø, kjære Tromsø. Bli møtt på flyplassen. God klem. Våt, god klem. Non Stop.
Fjellheim. Julemesse. Selge. Være tekniker. Nok å gjøre. Følge med på årer.
Julekaker. Julemusikk. Gløgg. Skrelle lange remser av mandarinskrell.
"Velkommen tilbake, Maria". Flotte folk.
Latter. Spilling. Snakking. Koselig.
Snø. Snøsmelting. Mørketid.
Hverdagsliv. Ubeskrivelig herlig.
Snø. Snøsmelting. Mørketid.
Hverdagsliv. Ubeskrivelig herlig.
mandag 14. november 2011
Oppsummering
Når dette innlegget publiseres, sitter jeg på flyet hjemover. Da er det på tide med en liten oppsummering.
Jeg kan ikke allerede nå vite hva jeg kommer til å savne, men jeg tror jeg har litt mer peiling på hva jeg kommer til å tenke tilbake på med glede. Selvfølgelig kommer jeg ikke på så vanvittig mye i skrivende stund, men her er da i alle fall noe.
- høre og snakke spansk
- lave priser
- rolige morgentimer
- knallgodt godteri
- kjøre bil med Gladys
- god, norsk sommervarme og -luft
- Marianne
- godt bussystem (selv om å vent på bussen er like forferdelig som alltid)
- søt, god banan og annen god frukt
- 36 HERLIGE unger og ungdommer og alt det de bringer med seg.
 |
| Se, så fine blomster jeg fikk på "avslutningen" min. Én blomst av hver av barna og de voksne:) |
Ellers kan jeg nevne at jeg er ganske unik i denne verden. Antageligvis er jeg den (tilnærmet) eneste i denne verden som har tilbragt mer enn et par dager i Cochabamba uten å besøke “Cristo de la Concordia”, verdens største Kristusstatue. Plutselig hadde tiden flydd – og jeg med den!
Jeg er forresten rimelig lei av tregt internett, sa derfor blir det bare ett opplastet bilde. Hvis noen vil se flere, far de komme til Tromso eller Stavanger :)
lørdag 5. november 2011
Om å være utlending
Jeg er norsk – i Bolivia. Altså er jeg utlending. Det har jeg aldri vært før.Her snakker de et annet språk, de oppfører seg på en annen måte, og tenker på en annen måte.
I Bolivia snakker man spansk. Det er et språk jeg har studert i to år. Likevel er det mye jeg ikke kan enda. Da er det godt at ganske mange timer i løpet av dagen, “arbeidstimene” mine om du vil, tilbringes sammen med mennesker. Mennesker som lar meg snakke feil, som retter litt på meg innimellom, og som forklarer ord og uttrykk når jeg ikke skjønner. Tenk om jeg tilbragte hele dagen i ensomhet?! Da ville det blitt vanskelig å lære seg språket skikkelig. Hjemme i Norge skulle jeg nok klart å få dagene til å gå. Men her? Alt er jo så ukjent og annerledes.
Det er rart med det, men til og med hjemmene er annerledes her. Nå skal jeg bare være her i tre måneder. Men hadde jeg blitt lenger, i mitt eget hjem, hadde jeg nok prøvd å få det litt mer “hjemmekoselig”. For eksempel teppe på gulvet, så man kunne gå på sokker. Kanskje en plante eller to i stua? Dyne i senga, teppe i sofaen og bilder på veggen. Så ble det litt mer “norsk”. Jeg er tross alt norsk. Da er det vel ikke så rart at jeg vil ha det slik i mitt eget hjem?
Maten er også rar her. Den er god, altså. Men den er ikke det jeg er vandt til. Hadde det vært en restaurant med kjøttkaker i brun saus her, hadde jeg helt sikkert tatt turen innom. Og brunost. Det sies at både lukten, smaken og konsistensen på denne nasjonalosten er merkelig og litt ekkel. Men jeg synes det er kjempegodt!
Ikke kjenner jeg særlig mange heller. Ikke sånn ordentlig. Det er ikke det at folk ikke er vennlige og trivelige. Det er de. Men hvordan blir jeg kjent med dem? Skal vi håndhilse? Eller bare si “hei”? Hva snakker vi om? Går man på besøk til hverandre? Banker man på døren, eller går man rett inn? Skal man ha med seg noe? Når skal man gå igjen? Er det slitsomt å snakke med meg? Kjedelig?
Jeg må nok dessuten innrømme at det koster meg litt energi å bli kjent med folk fra dette landet. Det er liksom ikke så lett å slappe av. Slappe av, det gjør jeg når jeg er sammen med andre norske. For eksempel Marianne, ettåringen til NLM. Selv om vi ikke har kjent hverandre særlig lenge, forstår vi hverandre. Vi snakker samme språk, til og med nesten samme dialekt. Vi har felles kjente. Vi lurer på de samme tingene. Vi synes de samme tingene er merkelige. Og vi føler oss begge litt “utenfor”.
Bolivianere er, som sagt, både trivelige og vennlige, selv om de kanskje også kan virke litt overlegne og uineresserte i å bli kjent med meg. Likevel, og kanskje derfor, varmer det når en bolivianer setter av noen timer på ettermiddagen bare for å vise meg hvor jeg kan få kjøpt det jeg leter etter, eller når de sier at jeg bare må ringe hvis det skulle være noe, uansett hva det måtte være. Det føles godt. Ikke fordi jeg liker å være til bry, men fordi jeg liker at noen bryr seg.
Slik er det altså å være utlending i Bolivia.
Mon tro om det kanskje er litt sånn det er å være utlending i Norge også?
Mon tro om det kanskje er litt sånn det er å være utlending i Norge også?
lørdag 29. oktober 2011
Takknemlighet...
... er ordet som best beskriver mine folelser for den kjaere gronnsaken du ser pa bildet.
Jeg trodde at Norge var et potet-land, men vi spiser knapt poteter i forhold til bolivianere! Forelopig har jeg ikke spist ett middagsmaltid, tilberedt av en bolivianer, uten en potet eller to!
Og det er jeg glad for. Den noytrale, ”norske” smaken egner seg ypperlig til a fordoye mindre gode, eller altfor sterke, ingredienser. Har poteten i tillegg skrell, er dagen reddet! Skrell kan nemlig brukes til a dekke over andre ting og tang som ikke er sa lett fordoyelige og som derfor helst vil bli liggende pa tallerkenen.
Sa, kjaere Potet; takk for all god hjelp!
torsdag 27. oktober 2011
Ting jeg liker
Altfor sot kake.
Falsk sang av full hals.
Be knelende.
Gyngestol.
Sene kvelder.
Forsta det den som kan.
onsdag 12. oktober 2011
Kjaere Farfar!
Gratulerer med 80-arsdagen!
Siden jeg ikke far vaere med a feire deg, far du en liten gave via internett:
En liten innforing i veier og biler i Bolivia!
Haper bade dagen i dag og feiringen pa sondag blir bra :)
Bursdagklem fra Maria :)
 |
| Dette buss nr 40, bussen som gar "hjem". En busstur fra rutestart til rutestopp, nesten én time, koster 1,50 kr. Det kryr av bybusser i Cochabamba, i storrelser fra sma personbiler til bussen pa bildet. |
 |
| Dette er en av flere hovedgater, Simóm López. De storre gatene har midtdeler og 2-3 filer i hver kjoreretning, litt avhengig av hvordan bilene star parkert og hvor i veien bilen foran ligger. Smakaotisk spor du meg! |
 |
| Her ser man litt av veien inn til Uritaca. To timer pa smal grusvei, langs fjellsidene og BRATT ned. Under regntiden kan man ikke bruke denne veien, fordi den flere steder raser ut. Jeg er glad vi hadde bade firhjulstrekk og dyktig sjafor! |
 |
| Dette er bilen som tok oss med til Uritaca. Den var gorrskitten etter turen, bade utvendig og innvendig! |
 |
| Dette er en langdistansebuss, av ett av de tryggeste selskapene. To etasjer og seter som kan legges like langt bakover som en stressless, i tillegg til fotskammel. Bade Nor-way og NSB har mye a laere! |
 |
| Dette er siste del av veien til Tinguipaya, landsbyen hvor de forste NLM-misjonaerene kom (tror jeg). Den var like smal og svingete som hei-veiene hjemme, og her kjorte vi med buss! Noen svinger matte taes i to omganger, og den ene gangen la de en stein under hjulet, for at vi ikke skulle trille utfor fjellsiden... |
torsdag 6. oktober 2011
La canchita
Fotball. Eller basketball. Eller begge deler. På én gang.
Leking. Klatring i trær. Barnepass.
Gutter. Jenter. Småbarn. Ungdommer. Hunder.
Ball med nok luft. Ball med lite luft. Ball med sprett. Ball uten sprett.
Dribleferdigheter. Pasninger. Sleivskudd. Mål. Latter. Jubel.
Én keeper. To keepere. Keeper som ikke følger med. Keeper som er barnevakt.
Lyskastere. Betongbane. Litt vind.
Fotball på “La canchita”.
fredag 30. september 2011
onsdag 28. september 2011
Den store vaskedagen!
I dag har jeg vakset klaer. Masse klaer. Det er altsa ikke forste gang jeg vasker klaer her, bare for a ha det avklart. Men i dag har jeg vasket mye. For hand.
Sengetoy. Undertoy. Sokker. Singletter. Bukse. Gensre.
Det foregar pa folgende mate (i alle fall om man skal folge min mate):
Man tar med seg en bunke klaer til "la lavandería".
Man legger bunken i vasken og fyller den med vann.
Man tar ett og ett plagg.
Man gnir pa litt sape med et sapestykke.
Man gnikker og gnukker klesplagget mot seg selv med hendene.
Eller man skrubber med en "klesborste".
Slik fortsetter man til hele klesplagget er noenlunde rent.
Da var vaskingen unnagjort. Men det er i grunn bare en liten del av vakseprosessen.
Del nummer 2: skylling, skylling og atter skylling.
Deretter, for a vaere sikker pa at all sapen er kommet ut; enda litt skylling.
Skyllingen er faktisk det verste med hele vaskeprosessen!
Mamma, stemmer det at Mormor fortsatt skyller for hand?!?
Del 3: sentrifugering.
Nar sant skal sies, er ikke mine armmuskler verdens beste sentrifugeringsmaskin. Men hva gjor vel det, nar klesvasken uansett er torr etter 2-3 timer?!
Resultat:
Rene klaer. Slitne armer. En god porsjon stolthet!
Sengetoy. Undertoy. Sokker. Singletter. Bukse. Gensre.
Det foregar pa folgende mate (i alle fall om man skal folge min mate):
Man tar med seg en bunke klaer til "la lavandería".
Man legger bunken i vasken og fyller den med vann.
Man tar ett og ett plagg.
Man gnir pa litt sape med et sapestykke.
Man gnikker og gnukker klesplagget mot seg selv med hendene.
Eller man skrubber med en "klesborste".
Slik fortsetter man til hele klesplagget er noenlunde rent.
Da var vaskingen unnagjort. Men det er i grunn bare en liten del av vakseprosessen.
 |
| Jeg er i gang med vasking! |
Del nummer 2: skylling, skylling og atter skylling.
Deretter, for a vaere sikker pa at all sapen er kommet ut; enda litt skylling.
Skyllingen er faktisk det verste med hele vaskeprosessen!
Mamma, stemmer det at Mormor fortsatt skyller for hand?!?
Del 3: sentrifugering.
Nar sant skal sies, er ikke mine armmuskler verdens beste sentrifugeringsmaskin. Men hva gjor vel det, nar klesvasken uansett er torr etter 2-3 timer?!
 |
| Dette ser kanskje ikke ut som den store klesvasken, men det tok meg godt og vel 3 timer! |
Resultat:
Rene klaer. Slitne armer. En god porsjon stolthet!
lørdag 24. september 2011
Oruro og omegn
I en uke har jeg vaert pa tur med to herremenn fra Norge.
Jeg har vaert tolk, og fatt oppleve masse!
Jeg har vaert tolk, og fatt oppleve masse!
Mandag morgen dro vi fra Cochabamba, med retning Oruro, en by pa hoysletta.
Pa det hoyeste var vi 4496 moh. Ikke verst!
Jeg trenger med andre ord ikke a bestige Galdhopiggen eller andre hoye fjell,
for jeg har allerede vaert hoyere enn dem alle!
Pa det hoyeste var vi 4496 moh. Ikke verst!
Jeg trenger med andre ord ikke a bestige Galdhopiggen eller andre hoye fjell,
for jeg har allerede vaert hoyere enn dem alle!
Lufta her var den friskeste jeg har kjent pa over en maned, og sola varmet godt!
Rett og slett helt perfekt klima og vaer!
Rett og slett helt perfekt klima og vaer!
 |
| Sa hoyt, med sa darlig kondis! Sla den! |
I Oruro ble jeg kjent med herlige unger og en kjempekoselig bestyrer pa barnehjemmet Bethania.
Det sies at nar man kommer til Oruro, vil man helst dra derfra sa fort som mulig.
Jeg er tydeligvis ikke "man", for jeg kunne absolutt blitt vaerende der en god stund!
Det sies at nar man kommer til Oruro, vil man helst dra derfra sa fort som mulig.
Jeg er tydeligvis ikke "man", for jeg kunne absolutt blitt vaerende der en god stund!
 |
| Fotball med barnehjemmet pa omtrent 4000 meters hoyde |
Pa tirsdag reiste vi til Uritaca sammen med forkynneren Santos,
og to av hans ni (!) flotte barn, Moisés og Luci, som ogsa ellers kjorte oss rundt forbi.
Pa veien sa jeg maaaaange lamaer og alpakkaer.
Og her var det ingen gjerder eller dyreparker,
bare en stor, nydelig, gold, sandete slette og skinnende sol.
og to av hans ni (!) flotte barn, Moisés og Luci, som ogsa ellers kjorte oss rundt forbi.
Pa veien sa jeg maaaaange lamaer og alpakkaer.
Og her var det ingen gjerder eller dyreparker,
bare en stor, nydelig, gold, sandete slette og skinnende sol.
 |
| Lamaer "paa aarnkli" |
Uritaca er en liten landsby langt inni fjellene.
Natta ble tilbragt i et rom pa barnehjemmet der, under 5-6 tepper som holdt kulden ute.
Uritaca er nemlig et rimelig kjolig sted. Ogsa lokalbefolkningen kler godt pa seg nar morket siger pa,
men bena er alltid like bare i sandalene!
Natta ble tilbragt i et rom pa barnehjemmet der, under 5-6 tepper som holdt kulden ute.
Uritaca er nemlig et rimelig kjolig sted. Ogsa lokalbefolkningen kler godt pa seg nar morket siger pa,
men bena er alltid like bare i sandalene!
For ti ar siden var det ingen i Uritaca som kjente Jesus.
Na holder de pa a bygge en kirke.
Pa kvelden feiret vi at taket var pa plass.
Vi sang, sanger og melodier jeg aldri har hort lignende for,
og Santos forkynte pa aymara, indianerspraket deres.
Det var en unik, fin kveld.
Na holder de pa a bygge en kirke.
Pa kvelden feiret vi at taket var pa plass.
Vi sang, sanger og melodier jeg aldri har hort lignende for,
og Santos forkynte pa aymara, indianerspraket deres.
Det var en unik, fin kveld.
 |
| Ett av Guds barn i Uritaca |
søndag 18. september 2011
1/3 ferdig...
I dag har jeg vaert 4 av 12 uker i Cochabamba. Tid for en liten oppsummering:
- 4 maltider fortaert med gaffel
- "Podemos ir a la canchita?" (Kan vi dra pa fotballbanen?) som mest horte sporsmal
- Ingen brukte antibac-servietter
- Tomatkutting uten skjaerebrett
- 2 druknede etterkopper
- Litt mattelaerer
- Litt svommelaerer
- "Podemos ir a la canchita?" (Kan vi dra pa fotballbanen?) som mest horte sporsmal
- Ingen brukte antibac-servietter
- Tomatkutting uten skjaerebrett
- 2 druknede etterkopper
- Litt mattelaerer
- Litt svommelaerer
 |
| ... men disse ungene svommer helt fint uten laering! |
- Maaange kjopte filmer
- Fine sanger i kirka- Kyllingfot (bokstavelig talt) i suppa
- God (!) kakao
- Klesvask for hand (tenk det, farmor og mormor!)
- Ett middagsmaltid uten en kokt potet eller to
- Busstur med 50 kg melsekk
- Altfor godt godteri
- Femtenarsdag som best kan beskrives som et amerikansk bryllup uten brudgom
 |
| En av "mine" gutter hadde aeren av a danse vals med "Quincieraen" (bursdagsbarnet) |
- En diger bolle popcorn til kveldsmat
- Én stresset bolivianer
- Fantastiske unger
- Strikking
- Én kveld uten sko og med teppe pa gulvet
- Favorittmoter i kirka sondags kveld
- Nesten god ananas
- Sardinfolelse pa konsert
- Tregt internett
- Studering i solveggen (dog litt for lite)
- Én melding om forlovet venninne:D
- Én stresset bolivianer
- Fantastiske unger
- Strikking
- Én kveld uten sko og med teppe pa gulvet
- Favorittmoter i kirka sondags kveld
- Nesten god ananas
- Sardinfolelse pa konsert
- Tregt internett
- Studering i solveggen (dog litt for lite)
- Én melding om forlovet venninne:D
fredag 16. september 2011
torsdag 15. september 2011
Cochabambadagen
I dag, 14. september, er Cochabambadagen. Det er i grunn som en nasjonaldag, men bare for ett fylke. Men i grunn merket jeg mer til den i gar. Da opptradte nemlig mange av ungene pa skolen med tradisjonell dans. Det var artig! Provde a laste inn en kort snutt med levende bilder (=film), men det ble rett og slett for mye for stakkars internettet. Sa bruk fantasien! Sa skal jeg heller hive inn et bilde eller to i morgen:)
Om kvelden var det ogsa markering. Da var det tid for gratiskonsert pa stadion! Jeg og atte ungdommer tok turen. Og det var FULLT! Na vet jeg hvordan sardiner har det. Det er IKKE en overdrivelse! Vi stod tre meter fra utgangen, og begynte og prove a komme oss ut klokka halv elleve. Etter mye pressing, smafortvilte blikk, litt utnytting av oppmerksomheten som gringita, goooood hjelp fra en gullgod bolivianergutt og en snarvei som innebar et lite hopp i stedet for gangveien, var jeg ute. Tre av ungdommene kom rett etter. Men sa matte vi vente lenge pa neste pulje pa tre, og enda lenger pa de to siste. Lykkelige over a endelig vaere ute, fant vi oss en hovedutgang som var apen. Der var det politi som holdt orden pa koen, og alt sa ut til a ga riktig sa bra. Helt til plutselig noen av dem som var utenfor (fordi det var for fullt inne pa stadion) presset seg inn gjennom koen. Politiet begynte a sla dem med koller, en is havnet i hodet pa en eller annen, politiet lukket portene, og plutselig var seks av ungdommene utenfor, mens jeg og de to siste var innenfor... ooops! Jeg sa for meg at dette kunne ta rimelig lang tid, men vi hadde ikke annet a gjore enn a stille oss bak i en usedvanlig skikkelig ko! Heldigvis gikk det rimelig kjapt a komme oss ut igjen, og bare halvannen time etter at vi begynte a presse oss ut, var vi alle samlet pa utsiden! En eksotisk opplevelse!
Om kvelden var det ogsa markering. Da var det tid for gratiskonsert pa stadion! Jeg og atte ungdommer tok turen. Og det var FULLT! Na vet jeg hvordan sardiner har det. Det er IKKE en overdrivelse! Vi stod tre meter fra utgangen, og begynte og prove a komme oss ut klokka halv elleve. Etter mye pressing, smafortvilte blikk, litt utnytting av oppmerksomheten som gringita, goooood hjelp fra en gullgod bolivianergutt og en snarvei som innebar et lite hopp i stedet for gangveien, var jeg ute. Tre av ungdommene kom rett etter. Men sa matte vi vente lenge pa neste pulje pa tre, og enda lenger pa de to siste. Lykkelige over a endelig vaere ute, fant vi oss en hovedutgang som var apen. Der var det politi som holdt orden pa koen, og alt sa ut til a ga riktig sa bra. Helt til plutselig noen av dem som var utenfor (fordi det var for fullt inne pa stadion) presset seg inn gjennom koen. Politiet begynte a sla dem med koller, en is havnet i hodet pa en eller annen, politiet lukket portene, og plutselig var seks av ungdommene utenfor, mens jeg og de to siste var innenfor... ooops! Jeg sa for meg at dette kunne ta rimelig lang tid, men vi hadde ikke annet a gjore enn a stille oss bak i en usedvanlig skikkelig ko! Heldigvis gikk det rimelig kjapt a komme oss ut igjen, og bare halvannen time etter at vi begynte a presse oss ut, var vi alle samlet pa utsiden! En eksotisk opplevelse!
lørdag 10. september 2011
Gjettekonkurranse
I en bil pa denne storrelsen, med fem seter; i tillegg til meg og sjaforen, hvor mange 15-arige jenter far plass?
onsdag 7. september 2011
Bursdagsfeiring!
Pa lordag var det bursdagsfeiring i Cochabamba, elleve bursdager skulle markeres! Rundt 35 stykker benket seg rundt hagebordene i hagen til Hus 1. Ballongene var hengt opp, blomstene pa bordet, og maten klar til a serveres. Pa menyen stod kylling, ris, poteter (aldri et maltid uten en potet eller to) og en dynge gronnsaker. Og nar jeg sier "serveres", sa mener jeg "serveres". Her legger man maten ferdig pa hver tallerken, for man gir den til sin rette eier. Med andre ord; man foler seg ganske viktig og hoy pa stra - men kan dessverre ikke forsyne seg med en mindre mengde av ting som er tungt fordoyelig for en norsk gane... Etter maten var det selvfolgelig dessert. Kake? Is? Gelé? Ja takk; alle tre! Nam:)
Sa skulle det lekes. Den ultimate bursdagslek, stolleken er alltid en vinner!
Og sa var det dansing pa plenen! Det var ikke veldig stor danseiver til a begynne med, men Tante Gladys fikk dem snart igang. Alt som trengs, er en liten lovnad om premie til dem som danser. Da var det gjort, plutsetlig hadde alle oppdaget hvor goy det faktisk var!
Til slutt var det tid for gaveutdeling, gaveoppakking og gavebeundring, for flokken etterhvert ruslet hver til sitt.
Feliz cupleaños, chicos:)
 |
| To av bursdagsbarna er klare for dessert! |
Sa skulle det lekes. Den ultimate bursdagslek, stolleken er alltid en vinner!
 |
| Stolleken! |
Og sa var det dansing pa plenen! Det var ikke veldig stor danseiver til a begynne med, men Tante Gladys fikk dem snart igang. Alt som trengs, er en liten lovnad om premie til dem som danser. Da var det gjort, plutsetlig hadde alle oppdaget hvor goy det faktisk var!
 |
| Dansing av ulikt slag |
Til slutt var det tid for gaveutdeling, gaveoppakking og gavebeundring, for flokken etterhvert ruslet hver til sitt.
Feliz cupleaños, chicos:)
torsdag 1. september 2011
En god oppfinnelse
Noe godt,
noe koselig,
til 50 ore!
Hvorfor har ingen funnet opp slike smaposer med juice i Norge?
mandag 29. august 2011
Bolivia:)
Her skulle det selvfolgelig vaert et eller annet fint bilde av et eller annet fra Cochabamba, men det er det altsa ikke... Det far bli neste gang...
Men na er jeg altsa vel framme. Haper ingen har brukt for mye energi pa a bekymre seg for det helt til na! I skrivende stund har jeg faktisk vaert i Bolivia i 8 dager og noen timer.
Noen erfaringer fra disse 8 dagene:
- Jeg kommer ikke til a sulte i hjel.
- Sjansen er storre for at jeg fryser i hjel (men slapp av, den er minimal den ogsa!). Om kvelden er det nemlig litt smakaldt, og siden varmeovner ikke er oppfunnet, blir man liksom ikke varm igjen for utpa natta en gang.
- Bolivianere star opp TIDLIG! (= for klokka 6 om morgenen!)
- Edderkoppene er litt storre enn nodvendig,
- Matte er kjekt pa spansk ogsa.
- Det er faktisk tyngre a ga i bakker i 2500 meters hoyde (hvis det egentlig ikke skulle merkes, ikke fortell meg hvor elendig kondis jeg tydeligvis har)
- Det gar helt fint a spille to fotballkamper pa én bane samtidig.
- A kjope en sekk med mel pa 50 kg, for sa a ta den med pa bussen, er ikke noe a stusse over, for ikke a snakke om en meeeengde gronnsaker!
- Ungene pa barnehjemmet er flinke spansklaerere, som er utrolig dyktige pa a forklare ord og uttrykk!
For a konkludere, jeg har det fint, er litt forkjolet, men ellers frisk som er fisk! Altsa ingen grunn til bekymring, kjaere foreldre, besteforeldre og andre bekymrede sjeler:) (folte du deg truffet, Sigrid?) Hehe!
PS. Min norske mobil funker null og niks her, sa hvis noen skulle finne pa a sende mld, send til +591 784 101 73. Men det kan hende at det er litt dyrt....
Men na er jeg altsa vel framme. Haper ingen har brukt for mye energi pa a bekymre seg for det helt til na! I skrivende stund har jeg faktisk vaert i Bolivia i 8 dager og noen timer.
Noen erfaringer fra disse 8 dagene:
- Jeg kommer ikke til a sulte i hjel.
- Sjansen er storre for at jeg fryser i hjel (men slapp av, den er minimal den ogsa!). Om kvelden er det nemlig litt smakaldt, og siden varmeovner ikke er oppfunnet, blir man liksom ikke varm igjen for utpa natta en gang.
- Bolivianere star opp TIDLIG! (= for klokka 6 om morgenen!)
- Edderkoppene er litt storre enn nodvendig,
- Matte er kjekt pa spansk ogsa.
- Det er faktisk tyngre a ga i bakker i 2500 meters hoyde (hvis det egentlig ikke skulle merkes, ikke fortell meg hvor elendig kondis jeg tydeligvis har)
- Det gar helt fint a spille to fotballkamper pa én bane samtidig.
- A kjope en sekk med mel pa 50 kg, for sa a ta den med pa bussen, er ikke noe a stusse over, for ikke a snakke om en meeeengde gronnsaker!
- Ungene pa barnehjemmet er flinke spansklaerere, som er utrolig dyktige pa a forklare ord og uttrykk!
For a konkludere, jeg har det fint, er litt forkjolet, men ellers frisk som er fisk! Altsa ingen grunn til bekymring, kjaere foreldre, besteforeldre og andre bekymrede sjeler:) (folte du deg truffet, Sigrid?) Hehe!
PS. Min norske mobil funker null og niks her, sa hvis noen skulle finne pa a sende mld, send til +591 784 101 73. Men det kan hende at det er litt dyrt....
torsdag 18. august 2011
Snaaaart...
... er jeg i Bolivia!
... skal jeg møte barna på barnehjemmet hvor jeg skal hjelpe til!
... skal jeg kjenne meg aaaltfor varm!
... skal jeg snakke masse spansk!
... skal jeg oppleve et helt annet land!
... vet jeg ikke hva som kommer til å skje egentlig!
Men først skal jeg tilbringe en natt på Gardermoen og altfor mange timer på fly! Sukk....
... skal jeg møte barna på barnehjemmet hvor jeg skal hjelpe til!
... skal jeg kjenne meg aaaltfor varm!
... skal jeg snakke masse spansk!
... skal jeg oppleve et helt annet land!
... vet jeg ikke hva som kommer til å skje egentlig!
Men først skal jeg tilbringe en natt på Gardermoen og altfor mange timer på fly! Sukk....
lørdag 13. august 2011
Sommerjobb
Aviskjøring.
Lyngdal-Stavanger-Kristiansand-Lyngdal.
Stavanger Aftenblad. Rogalands Avis. Og litt Jærbladet innimellom.
19 netter.
Rød avisbil som lyser opp på trykkeriet.
Toyota Hiace. Også kjent som Skiheis i enkelte kretser.
Omtrent 1200 mil tilsammen.
Altså Tromsø-New Delhi.
Eller nesten Nordkapp-Lindesnes-Nordkapp-Lindesnes-Nordkapp-Lindesnes.
Eller Klimavegen-Fjellheim tur-retur litt over tusen ganger.
Venting. Kjøring. Sortering. Telling.
Nattønske. Sørlandssendingen på P1. Nyhetssendinger. Spansk CD. Tale-CD. Reflex-CD.
Kneippbrød med leverpostei. Og et par netter med pizzarester.
To halvliterflasker med vann. Den ene med drikkekork, den andre vanlig. Bytte av flaske på Tømmerstø.
NonStop. Gjetting av smaken på de ulike fargene for å holde seg våken. De orange er best.
Idylliske vann i morgentåka. Øredøvende regnvær. Skyer og fare for regn. Ofte.
Småprat med kollegaer. Klaging med kollegaer. Koselige kollegaer. Norsk. Engelsk. Spansk.
Men stort sett øde veier og lite tegn til liv.
Sommerjobb med stor S.
Gullfint:)
mandag 25. juli 2011
Mitt lille land
Mitt lille land,
Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord.
Mitt lille land,
Der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord.
Der stillhet og drømmer gror.
Som ekko i karrig jord.
Som ekko i karrig jord.
Mitt lille land,
Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst.
Mitt lille land,
Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst,
Mens natten står blek og tyst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)