Varmen og en mild bris

hilser meg fra Paradis.

Allikevel er det ikke mitt.

- Torolf Nordboe

Den store vaskedagen!

I dag har jeg vakset klaer. Masse klaer. Det er altsa ikke forste gang jeg vasker klaer her, bare for a ha det avklart. Men i dag har jeg vasket mye. For hand.

Sengetoy. Undertoy. Sokker. Singletter. Bukse. Gensre.

Det foregar pa folgende mate (i alle fall om man skal folge min mate):
Man tar med seg en bunke klaer til "la lavandería".
Man legger bunken i vasken og fyller den med vann.
Man tar ett og ett plagg.
Man gnir pa litt sape med et sapestykke.
Man gnikker og gnukker klesplagget mot seg selv med hendene.
Eller man skrubber med en "klesborste".
Slik fortsetter man til hele klesplagget er noenlunde rent.

Da var vaskingen unnagjort. Men det er i grunn bare en liten del av vakseprosessen.

Jeg er i gang med vasking!

Del nummer 2: skylling, skylling og atter skylling.
Deretter, for a vaere sikker pa at all sapen er kommet ut; enda litt skylling.
Skyllingen er faktisk det verste med hele vaskeprosessen!
Mamma, stemmer det at Mormor fortsatt skyller for hand?!?

Del 3: sentrifugering.
Nar sant skal sies, er ikke mine armmuskler verdens beste sentrifugeringsmaskin. Men hva gjor vel det, nar klesvasken uansett er torr etter 2-3 timer?!

Dette ser kanskje ikke ut som den store klesvasken,
men det tok meg godt og vel 3 timer!

Resultat:
Rene klaer. Slitne armer. En god porsjon stolthet!

Oruro og omegn

I en uke har jeg vaert pa tur med to herremenn fra Norge.
Jeg har vaert tolk, og fatt oppleve masse!

Mandag morgen dro vi fra Cochabamba, med retning Oruro, en by pa hoysletta.
Pa det hoyeste var vi 4496 moh. Ikke verst!
Jeg trenger med andre ord ikke a bestige Galdhopiggen eller andre hoye fjell,
for jeg har allerede vaert hoyere enn dem alle! 

Lufta her var den friskeste jeg har kjent pa over en maned, og sola varmet godt!
Rett og slett helt perfekt klima og vaer!

Sa hoyt, med sa darlig kondis! Sla den!

I Oruro ble jeg kjent med herlige unger og en kjempekoselig bestyrer pa barnehjemmet Bethania.
Det sies at nar man kommer til Oruro, vil man helst dra derfra sa fort som mulig.
Jeg er tydeligvis ikke "man", for jeg kunne absolutt blitt vaerende der en god stund!

Fotball med barnehjemmet pa omtrent 4000 meters hoyde

Pa tirsdag reiste vi til Uritaca sammen med forkynneren Santos,
og to av hans ni (!) flotte barn, Moisés og Luci, som ogsa ellers kjorte oss rundt forbi.
Pa veien sa jeg maaaaange lamaer og alpakkaer.
Og her var det ingen gjerder eller dyreparker,
bare en stor, nydelig, gold, sandete slette og skinnende sol.

Lamaer "paa aarnkli"

Uritaca er en liten landsby langt inni fjellene.
Natta ble tilbragt i et rom pa barnehjemmet der, under 5-6 tepper som holdt kulden ute.
Uritaca er nemlig et rimelig kjolig sted. Ogsa lokalbefolkningen kler godt pa seg nar morket siger pa,
men bena er alltid like bare i sandalene!

For ti ar siden var det ingen i Uritaca som kjente Jesus.
Na holder de pa a bygge en kirke.
Pa kvelden feiret vi at taket var pa plass.
Vi sang, sanger og melodier jeg aldri har hort lignende for,
og Santos forkynte pa aymara, indianerspraket deres.
Det var en unik, fin kveld.

Ett av Guds barn i Uritaca

 

1/3 ferdig...

I dag har jeg vaert 4 av 12 uker i Cochabamba. Tid for en liten oppsummering:

- 4 maltider fortaert med gaffel
- "Podemos ir a la canchita?" (Kan vi dra pa fotballbanen?) som mest horte sporsmal
- Ingen brukte antibac-servietter
- Tomatkutting uten skjaerebrett
- 2 druknede etterkopper
- Litt mattelaerer
- Litt svommelaerer

... men disse ungene svommer helt fint uten laering!

 - Maaange kjopte filmer

- Fine sanger i kirka
- Kyllingfot (bokstavelig talt) i suppa
- God (!) kakao
- Klesvask for hand (tenk det, farmor og mormor!)
- Ett middagsmaltid uten en kokt potet eller to
- Busstur med 50 kg melsekk
- Altfor godt godteri
- Femtenarsdag som best kan beskrives som et amerikansk bryllup uten brudgom

En av "mine" gutter hadde aeren av
a danse vals med "Quincieraen" (bursdagsbarnet)

- En diger bolle popcorn til kveldsmat
- Én stresset bolivianer
- Fantastiske unger
- Strikking
- Én kveld uten sko og med teppe pa gulvet
- Favorittmoter i kirka sondags kveld
- Nesten god ananas
- Sardinfolelse pa konsert
- Tregt internett
- Studering i solveggen (dog litt for lite)
- Én melding om forlovet venninne:D

Cochabambadagen II

Her kommer bildene av noen herlige, dansende unger pa Cochabambadagen:)

Cochabambadagen

I dag, 14. september, er Cochabambadagen. Det er i grunn som en nasjonaldag, men bare for ett fylke. Men i grunn merket jeg mer til den i gar. Da opptradte nemlig mange av ungene pa skolen med tradisjonell dans. Det var artig! Provde a laste inn en kort snutt med levende bilder (=film), men det ble rett og slett for mye for stakkars internettet. Sa bruk fantasien! Sa skal jeg heller hive inn et bilde eller to i morgen:)

Om kvelden var det ogsa markering. Da var det tid for gratiskonsert pa stadion! Jeg og atte ungdommer tok turen. Og det var FULLT! Na vet jeg hvordan sardiner har det. Det er IKKE en overdrivelse! Vi stod tre meter fra utgangen, og begynte og prove a komme oss ut klokka halv elleve. Etter mye pressing, smafortvilte blikk, litt utnytting av oppmerksomheten som gringita, goooood hjelp fra en gullgod bolivianergutt og en snarvei som innebar et lite hopp i stedet for gangveien, var jeg ute. Tre av ungdommene kom rett etter. Men sa matte vi vente lenge pa neste pulje pa tre, og enda lenger pa de to siste. Lykkelige over a endelig vaere ute, fant vi oss en hovedutgang som var apen. Der var det politi som holdt orden pa koen, og alt sa ut til a ga riktig sa bra. Helt til plutselig noen av dem som var utenfor (fordi det var for fullt inne pa stadion) presset seg inn gjennom koen. Politiet begynte a sla dem med koller, en is havnet i hodet pa en eller annen, politiet lukket portene, og plutselig var seks av ungdommene utenfor, mens jeg og de to siste var innenfor... ooops! Jeg sa for meg at dette kunne ta rimelig lang tid, men vi hadde ikke annet a gjore enn a stille oss bak i en usedvanlig skikkelig ko! Heldigvis gikk det rimelig kjapt a komme oss ut igjen, og bare halvannen time etter at vi begynte a presse oss ut, var vi alle samlet pa utsiden! En eksotisk opplevelse!

Gjettekonkurranse

I en bil pa denne storrelsen, med fem seter; i tillegg til meg og sjaforen, hvor mange 15-arige jenter far plass?

Bursdagsfeiring!

Pa lordag var det bursdagsfeiring i Cochabamba, elleve bursdager skulle markeres! Rundt 35 stykker benket seg rundt hagebordene i hagen til Hus 1. Ballongene var hengt opp, blomstene pa bordet, og maten klar til a serveres. Pa menyen stod kylling, ris, poteter (aldri et maltid uten en potet eller to) og en dynge gronnsaker. Og nar jeg sier "serveres", sa mener jeg "serveres". Her legger man maten ferdig pa hver tallerken, for man gir den til sin rette eier. Med andre ord; man foler seg ganske viktig og hoy pa stra - men kan dessverre ikke forsyne seg med en mindre mengde av ting som er tungt fordoyelig for en norsk gane... Etter maten var det selvfolgelig dessert. Kake? Is? Gelé? Ja takk; alle tre! Nam:)

To av bursdagsbarna er klare for dessert!

Sa skulle det lekes. Den ultimate bursdagslek, stolleken er alltid en vinner!

Stolleken!

Og sa var det dansing pa plenen! Det var ikke veldig stor danseiver til a begynne med, men Tante Gladys fikk dem snart igang. Alt som trengs, er en liten lovnad om premie til dem som danser. Da var det gjort, plutsetlig hadde alle oppdaget hvor goy det faktisk var!

Dansing av ulikt slag

Til slutt var det tid for gaveutdeling, gaveoppakking og gavebeundring, for flokken etterhvert ruslet hver til sitt.

Feliz cupleaños, chicos:)

En god oppfinnelse

Noe godt,

noe koselig,

til 50 ore!

Hvorfor har ingen funnet opp slike smaposer med juice i Norge?